Dans mot Kuleregn

Av Ingvild Endestad, leder FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

IngvildEndestad16_PortrettVegard_750_1

Det er tid for pride-parader igjen, og den skeive bevegelsen trenger deg sårt som dansepartner. Grunnene til at noen ikke tør eller kan delta på feiringen er mange, både her hjemme og ute i verden, og hver av disse er en grunn for oss som tør og kan til å delta.

Er du med?

For et år siden, ved inntoget til pride-sesongen gikk en mann inn på en nattklubb for skeive i Orlando og stilnet dansen og kjærligheten med kuler. 49 mennesker mistet livet fordi de elsket, danset og uttrykte seg som de gjorde. Igjen sto vi, en sjokkert bevegelse og lurte på hvordan vi skulle klare å heise regnbueflagget på full stang og ta til gatene. Folk søkte sammen, vi mintes dem vi hadde mista og mobiliserte hverandre til å bli med igjen og ta tryggheten tilbake. Men kunne vi danse når våre venner ikke lenger kunne? Vi bestemte oss for å bære sørgebånd med regnbuefarger for å vise at vi er et fellesskap som er sterke sammen med hverandre. Flere enn noensinne ble med oss. Vi fylte Karl Johan i Oslo, Markens i Kristiansand, Torgallmenningen i Bergen og Storgata i Tromsø. Vi bruste med fjærene og slo dem rundt de av oss som ikke følte seg trygge nok til å gå alene.

For mange ble den grusomme massakren en påminner om at vi må fortsette for det vi tror på, fordi det hatet som rammet klubbgjestene på Pulse i Orlando er det samme hatet som kan ramme oss. Og den massive støtten og fellesskapet rundt pride-festivalene våre ble en boost mot kreftene som har blusset opp i året som fulgte. Krefter som taper på at vi står samlet.

I året som har gått har vi trengt de kreftene som fellesskapet ga oss. Når nyheten om at over 100 homofile menn var arrestert og torturert i Tsjetsjenia så trengte vi å søke sammen. Ikke for å sørge denne gangen, men for å kreve rettferdighet for våre skeive søstre og brødre som kjempet for livet. Og vi har fortsatt å møtes. Utenfor den russiske ambassaden for å si ifra at våre stemmer ikke skal stillnes, våre liv skal ikke jaktes på. Nyheter om urettferdighet og overgrep mot medlemmer av vårt fellesskap har dessverre også kommet fra andre steder i verden. Senest fra Indonesia, der 141 homofile er blitt arrestert og straffet.

Men vi trenger ikke reise over landegrensene for å finne en grunn til å ta til gatene. Denne våren har vi samlet inn historiene fra alle dem som ikke kan eller tør ta til gatene, som ikke kan leve åpent i alle deler av livet. Moren som ikke orker tanken på at sønnen skal bli mobbet hvis hun forteller hvem hjertet hennes banker for. Han som jobber i et elektrikerfirma og som lurer på om kollegaene vet at når de ler av homovitsene, så ler de egentlig av han. Hun som vet at hun må velge mellom menigheten og kjærligheten og han som har fått beskjed av sjefen om å holde seg i skapet når de er på jobbreise.

Folks grunner til å ikke tørre å gå er mange, men en ting har de til felles; fortellinga om omgivelser de er usikre på. Og godt er det. For menneskers ord og handlinger er heldigvis noe vi kan gjøre noe med. Ved å være tydelig på gode holdninger og ved å åpne opp, kan vi alle sørge for at grunnene til å ikke leve åpent og i tråd med seg selv blir færre. Hver av de til nå 350 historiene som er kommet inn, er 350 grunner for resten av oss til å gå, til å gjøre noe. Vi har muligheten nå på lørdag i Oslo, der vi samles på Grønland og går i årets første Pride-parade. For oss selv og for alle som enda ikke kan eller tør.

Et år etter Orlando står vi her og lurer på det samme som vi gjorde i fjor. Skal vi svare med glitter og kjærlighet når våre skeive søstre og brødre forfølges, arresteres og tortureres i nabolandet vårt? Kan vi danse når andre homofile slås med stokker og plasseres i arresten i Indonesia? Tør vi blafre like sterkt og fritt med fargerike fjær når nynazister prøver å mobiliserer for å knuse vår bevegelse i Fredrikstad? Svaret er for oss enda klarere enn i fjor: Fordi vi kan så må vi. Hver eneste grunn til å la være er en grunn til å delta. Vil du danse med oss?

index

Denne artikkelen er gjengitt fra Dagbladet (etter tillatelse) og kan finnes ved å trykke HER.