WAS kongress 2017 i Praha

WAS kongress 2017 i Praha- Noen inntrykk

Sekretær i Norsk Forening for Klinisk Sexologi

Av Tom S. Nybø, sekretær i NFKS

 

World Association for Sexual Health (WAS) hadde nylig sin 23. verdenskongress i Praha. Med støtte fra NFKS var jeg så heldig å få være med på denne. Jeg arbeider til vanlig på Familievernkontoret i Egersund som sexolog og barnevernspedagog. Det var med iver og spenning jeg dro av sted til hovedstaden i Den tjekkiske republikk for å få både faglig og kollegialt påfyll.

Kongressen besto av intensive 4 dager med forelesninger, presentasjoner og symposier på det meste under sexologiens mangfoldige himmel. Det var et rikholdig utvalg av fagkunnskap med opptil 4-5 parallellsesjoner om gangen.

Totalt var det 649 deltakere fra mange land rundt om i verden, blant annet USA, Polen, Storbritannia, Tsjekkia, Ukraina, Nigeria, India, Iran, Irland, Tyskland, Italia, Frankrike, Spania, Venezuela, Mexico, Brasil, Sør-Afrika, Canada og ikke minst de nordiske landene.

Det var utrolig mange spennende tema som jeg kunne skrevet mer utførlig om; bl.a. diskurser rundt hyperseksualitet, omskjæring av guttebarn og pornografi. For meg var det også nytt å til stadighet høre forelesere knytte begrepet mindfullness til ulike sexologiske tema. Er dette en trend i tiden, mon tro?

Et aktuelt tema som gikk mye igjen i både forelesninger og posterpresentasjoner var seksualopplysning/-utdanning rettet mot barn og ungdom. I et verdensperspektiv er forskjellene enorme. I samtale med psykolog Ariel González Galeano fra Paraguay, fortalte han meg om noen av sitt lands utfordringer. Han hevdet bl.a. at Paraguay har den høyeste forekomsten av peniskreft i verden. Mye kan tilskrives manglende hygiene. It is not looked well upon to talk about washing your genital area, forklarte han. Dette var tabu ettersom det ble sett på som tukling med kjønnsorganene.

Herr Galeano forklarte at det var en lang og kronglete vei å få innpass i enkelte ungdomsskoler for å snakke om kropp og seksualitet. For å få lov til dette, måtte han og hans medarbeidere først innkalle elevenes foreldre til foreldremøte med tilhørende gudstjeneste. Hvis både foreldrene og Gud var enige, kunne han komme til klassene. Når han så var i klassen, måtte han henvende seg til et religiøst bilde i klasserommet og be om både tillatelse og tilgivelse for at dette temaet skulle tas opp. Seksualundervisning i Paraguay dreier seg i første omgang om det grunnleggende knyttet til reproduksjon. I tillegg underviser de om hygiene. Guttene ble bl.a. oppfordret til å vaske både penis og pung. De dristigste tillot seg å nevne at guttene måtte dra forhuden tilbake for å vaske der også…

I Finland derimot har seksualundervisning i skolen bedre kår. Noe av dette kan Sexpo-stiftelsen ta æren for. De har siden 1969 fremmet seksuell helse på flere plan i det finske samfunnet. De representerer en seksualpositiv og mangefasettert tjeneste som bl.a. driver med rådgivning, terapi, utdanning og kursvirksomhet knyttet til seksualitet og seksuell helse.

Tommi Paalanen er leder for Sexpo-stiftelsen. Han er bl.a. sexolog og opptatt av filosofi og seksuell etikk. På kongressen presenterte han en ny tilnærming til seksualundervisning i skolen; «Sexuality Education by Comics: A Light Medium for Heavy Issues». I samarbeid med den finske illustratøren Maria Bjørklund har Sexpo utviklet et utvalg tegneseriestriper. Formålet er å tilby en ny og engasjerende måte å gjennomføre seksualundervisning på. Dette webbaserte undervisningsopplegget kalles «Sammen» (Together/Tillsammans). Det inneholder 8 tegneseriestriper og tar opp ulike tema om seksualitet og kjønnsmangfold. På nettsiden www.sexpo.fi/sv/tillsammans/ finnes også en brukerveiledning med forklaringer og spørsmål relatert til hvert enkelt emne. I tillegg oppfordres det til å ha fokus på de seksuelle rettighetene i undervisningsøyemed. Ungdommene blir bl.a. utfordret til å reflektere over følgende:

halujen_monimuotoisuus_ruotsi-1106x394

· Oppnås de seksuelle rettighetene i seriene?

· Hvilke seksuelle rettigheter har personene i seriene?

· Hvordan kunne man bedret situasjonene i serien utfra de seksuelle rettighetene?

Det er ungdom selv som har kommet med innspill til tema og emner som de mener bør belyses. Seksualundervisning må handle om det som vi ungdommer er opptatte av, var hilsenen fra ungdommene som bidro til å utvikle opplegget. De har også vært med å bidra til utforming av stripene. De poengterte at det ofte var store sprik med tanke på hva de lærte på skolen og hva de selv mente var viktig for dem å vite noe om. Dette har serieskaperen etter mitt skjønn tatt hensyn til. På en humoristisk og direkte måte tas det opp en del emner som til vanlig faller utenfor den ordinære seksualundervisningen som tilbys i skolene. Tegneserieskaperen har også gjort et poeng av at karakterene i stripene skal speile mangfoldet i samfunnet; både når det gjelder etnisitet, kropp og kjønnsidentitet. Dette har resultert i et fornøyelig persongalleri!

20170531_163650-1

Tommi Paalanen

Opplegget er i hovedsak rettet mot ungdomsskoleelever og elever i videregående opplæring. Det har til hensikt å både utfordre og gi kunnskap til ungdom om seksuelle rettigheter, samtykke, mangfold, sexpositivitet, fantasi og valgmuligheter. Det er et gratis tilgjengelig opplegg som så langt finnes på finsk, svensk og engelsk. For langt de fleste elevene i Norge, fungerer spesielt de engelske stripene fint å bruke i undervisning eller diskusjon. Seriene kan for øvrig brukes og deles fritt, så lenge ikke noen endringer er gjort. Viktig i så måte å nevne hvem som står bak serien, dvs. Maria Björklund og Sexpo Foundation.

Fungerer dette konseptet, da? Vel, tilbakemeldingene fra ungdommen som har sett på det, sier at det har vært informativt og tankevekkende. En del har også blitt provosert ettersom seriene for mange rokker ved enkelte sannheter og oppfatninger av hva som er vanlig/normalt. Mange opplever også at seriene tar for seg en del tematikk som blir snakket lite om på skolen; f.eks. analsex, BDSM og skeiv kjærlighet. Det er en ny og annerledes måte å ha seksualundervisning på. Det skal på ingen måte erstatte læreplanundervisning, men være en tilleggsressurs.

Ei jente oppsummerte opplegget på følgene måte: Jeg håper jeg kan snakke med noen om disse tingene. Foreldrene mine er i hvert fall ikke i stand til å snakke om noe av det! I så måte er undervisningsopplegget «Sammen» er god og positiv døråpner for å snakke om tema som engasjerer mange ungdommer!