Terje Gammelsrud er død

361b2f3aed6bfd1e2cdff678989f0873 (1)
Terje Gammelsrud døde 1. desember 2017  – vi har mistet en god venn, en dyktig kollega, en forkjemper for den gode og frodige seksualiteten, et samfunnsmenneske – og redaktøren for Cupido i over 30 år!
 
Terje kom inn i det sexologiske miljøet i 1984, i forbindelse med at han og hans daværende samboer, Svein Dybing etablerte Cupido, som et erotisk magasin, med den ambisjon å skildre seksualiteten slik at bladet skulle kunne leses selv i misjonsmiljøene på Sørlandet! Terje la stor vekt på seksuell helse, likeverd og respekt. Han var en streng fotoredaktør, som satte som krav at de bildene som ble trykket i Cupido skulle gjenspeile nytelsen hos de som var avbildet.
 
I mange år bodde Terje sammen med Svein og Mahmat på Snippen, der de var midtpunkt for naboer og venner, de arrangerte gatefester som fylte hele den gatestumpen Snippen er. De hadde et gjestfritt hus, som mange ganger rommet festene som ble arrangert i tilslutning til årsmøter for Norsk Forening for Klinisk Sexologi.
 
Terje begynte som journalist, ble etter hvert prisbelønnet redaktør for tidsskriftet Hverdag, i en lang periode var han en forkjemper for den gode erotikken, etter hvert utviklet han også en mer faglig interesse for menneskelig seksualitet, og han deltok på mange internasjonale sexologikongresser. Han var en seriøs journalist, og bygget opp et arkiv av abstracts, som han systematiserte, og skaffet seg en oversikt over sexologisk forskning som få andre hadde. Terje har også vært styremedlem i NFKS, og han var en klok rådgiver i mange saker av både faglig og organisasjonsmessig karakter.
 
På konferanse i Nordic Association for Clinical Sexology i Dubrovnik i mai 2016 fortalte Terje at han hadde problemer med å kneppe skjorteknappene med venstre hånd. Han gikk gjennom en rekke undersøkelser, før han fikk diagnosen Amyotrofisk Lateral Sclerose (ALS) før jul 2016. Etter dette utviklet sykdommen seg raskt. Etter hvert ble han avhengig av å kommunisere via en maskin som han kunne styre ved hjelp av øynene: ”det var vanskeligere enn jeg hadde trodd”, sa Terje, som etter hvert ble helt avhengig av denne maskinen. Siste gang vi traff Terje på sykehjemmet kunne han fremdeles snakke litt, men det var tungt for ham, og ikke helt lett å forstå.
 
Sykdommen utviklet seg utrolig fort, det er ikke lenge siden vi spiste lunsj sammen i Tartu, middag i Reykjavik, og skalldyrselskap hjemme i Oslo før jul i fjor.
 
Vi kommer til å savne Terje, av mange grunner, men mest av alt fordi han var en venn vi var utrolig glad i!
 
Elsa Almås
Leder av Norsk Forening for Klinisk Sexologi